Vår siste flørt med Brasil..

Opphaldet går mot slutten. Tårene renn, hjertene våre er knuste og vi veit ikkje kvar vi skal gjere. «Overdriving» er ordet du leiter etter, men det blir faktisk trist å reise frå folk og eit land som har gitt oss så mykje. Følelsar og andre ting kjem det meir av i neste innlegg, no skal eg skrive om korleis vår siste flørt med Brasil gikk. 

Under IPL, den nasjonale leiartreningsleiren vi var på i januar, blei vi kjendt med fleire folk i frå nordøst i Brasil. Dei ville at vi i mars skulle ta turen opp dit for å delta på påskeleir og besøke lagsgruppene i nærområdet. Vi takka og bukka for muligheten til å sjå enda meir av Brasil og fredag 22. mars tok vi fly til Salvador i Bahia. I helga besøkte vi lagsgruppa i Salvador. Vi blei vist rundt i den nydelege kystbyen som var den første hovudstaden i Brasil. Vi åt den største hamburgeren vi har sett med 5 brød og 3 burgera samt calabreza (type pølse), bacon, ost, salat m.m.. Monsteret vart kalla «barriga», «mage» på norsk. Vi var også med på eit lagsmøte som kallast Grupo Base. Her samlast ulike lag i nærområdet seg for å snakke og diskutere om ulike bibelsketema og for å dele opplevingar frå deira universitet. Denne gangen blei det noko annaleis sidan to norske guttar med blåe auge dukka opp. Spørsmåla hagla om Norge, den lutherske kirke og om Laget i Norge. Vi klarte oss fint og imponerte forhåpentiligvis nokre brasilianske, kristne, beauties.. Seinere vart det jazz-konsert ved strandkanten i Salvador. Veldig kjekt!

På mandag tok eg og Simon turen til ei strand 2 timar frå Salvador kalla Praia do Forte, kjendt for sine nydelege strende og sitt skilpadde-prosjekt. Ryktene stemte. Dagen utnytta vi til å snorkle i den krystalklare sjøen, sjå oss rundt i området og rett og slett berre nyte livet. Vi besøkte også skilpaddeprosjektet kalla Tamar som arbeider mot utrydding av skilpaddene langs den Brasilianske kysten. Her såg vi skilpadde på gått over hundre kilo, baby-skilpadde på nokre cm i størrelse samt eit området med skilpadde-egg. Når egga blir knekt ut, vanlegvis om natta, går mini-skilpaddene rett ut i sjøen og tek start på eit liv der. Eit interessant og fint prosjekt.

På tirsdag tok team-guttane ein catamaran-båt frå Salvador til øy-paradiset Morro do São Paulo. Det var klart for vår siste teamreise, og den skulle utnyttast til det fulle. Vi fekk oss fort eit fint hotell sentralt på øya og var klar for aktvitar på den nydelege øya. Det første vi gjor var å gå opp på ein topp for så å hoppe i ei slags line-bane ned til stranda. Etter eit middels kick gikk vi langs fleire strender og utforska området og nølte ikkje med å bada når vi følte for det i den krystallklare sjøen. Vi vendte tilbake til hotellet i 5 tida, tok ein kjapp dusj før vi for opp på toppen igjen på ein resturant nydeleg plassert for å sjå på solnedgangen. Her satt vi utover kvelden og nøyt livet.

På onsdag sto vi opp tideleg og var klar for nye eventyr. Frå 9 om morgon til 5 om dagen var vi med ein rib-båt rundt i området. Denne turen kjem til å komme langt oppe på «Dei beste augeblikka i Brasil»-lista vi snart skal skrive. Sammen med 6 djupt forelska kjærstepar satt vi avgårde. Båten hadde fleire stopp for å snårkle i dei naturlege sjøbassenga (rev og krystallklar sjø), seinere gikk vi på land og fikk omvisning på ei anna øy samt dei finaste strendene vi har sett til no (og no har vi sett mange), vi åt ein nydeleg fiskerett på stranda, kjørte videre med båt mellom vegetasjon i ei elv, stoppa igjen for å spise østers og både frå båten, før vi besøkte ein liten landsby som var ein av dei første i Brasil. Når vi kom tibake tok vi oss tid til å sjå på solnedgangen igjen, før vi hadde vårt siste team-måltid på tur i Brasil.

Torsdag morgen stod vi tideleg opp og utnytta tida før vi skulle tilbake til Salvador med båt til å dykke. Det var vi to og ein instruktør. Etter ei kjapp gjennomføring blei vi tatt med båt ut til eit rev og dykka ned til 9 meter. Ein stor og interessant opplevelse. Vi såg mykje fisk, hummer, flyndre, fiskestimer med store fisk samt ein slags kamuflasjefisk. Vi fekk også vite at vi var usedvanleg flink til å dykke og virka meir erfaren enn mangen som hadde dykka der før med sertifikat. Med eit smil rundt munnen satt vi oss på båten tilbake til Salvador. Når vi kom fram åt vi lunsj før turen gikk videre til ABS-leir (Laget på vidaregåande skule i Brasil) i nabobyen Feira de Santana.

På leiren var det ca. 70 deltakara frå ulike plassar i nordøst samt ein frå Minas Gerais og ein frå São Paulo. Vi vart overraska over kor reflekterte og kunnskapsrike ungdommane var, sjølv om mangen av dei var under 16 år. Vi lærte mykje om ABS i Brasil og er glade for å ha fått fleire idéar til å ha med oss heim til Noreg. På lørdagskveld fekk vi også mulighet til fortelle om Norge, kulturen vår, religion, Laget og kontrasta til Brasil samt om våre opplevingar som utvekslingsstudentar her i Brasil. Etterpå opna vi for spørsmålsrunde og fekk mange interessante og gode spørsmål frå engasjert ungdom. At alt dekke gikk på portugisisk viser vel at vi no meistrar språket rimeleg så godt.

På søndag reiste vi vidare til Aracaju, ein by enda lenger nord, for å besøket lagsgruppa der. Dette blei nokre veldig kjekke dagar. Ettersom vi allereie hadde blitt kjendt med mange personar frå leiren var det veldig naturleg og lett å besøke gruppa. Vi blei vist rundt i byen, vi spelte voley, åt açai og nokre typiske rettar som tapioca og cuscuz laga av mais. Vi for også til ein park for å slappe av og sjå ape, løve, fugl og slangar. På onsdagsmorgen klokka 7 tok vi buss i 5 timar til Salvador for så å ta fly heim igjen. Vi mellomlanda både i Ihléus og Belo Horizonte, før vi til slutt kom fram i São Paulo på kvelden klokka 19.45. Her venta vi 2 timar på bussen og kom fram til Santos midnatt.

No gjennstår det 4 dagar her i Brasil. Vi skal utnytte siste tida til vere med venner og familie, samt å prøve å stappe alt vi har rota med oss (som regnjakke, tjukkesokkar og gensarar) ned igjen i baggen. Det blir nok også mykje klemming og kyssing i skikkeleg brasiliansk stil. Les neste innlegg for dei beste augoblikka i Brasil, samt meir følelsa.

Denne gangen har vi også lagt ved ein del bilete. Kos deg!

This slideshow requires JavaScript.

Reklame

For dei som lurer på kva som har skjedd dei siste 66 dagane..

Etter å igjen ha komt ned på siste plass på Hald si oversikt over flittighet av blogginnlegg hos studentane fikk vi oss ein oppvekkar. Så her kjem eit nytt innlegg etter heile 66 dagar.

Dagen etter sist innlegg starta den årlege leiartreningsleiren til ABU som i år var i São Paulo. Leiren varte 3 veker og var tettpakka med undervisning og sosialt opplegg. Leiren var på eit camp-området med eiga fotballbane, to svømmebasseng, volleyball- og basketball-bane. Dette tør eg å påstå at det er det beste som har skjedd oss i Brasil til no. Ikkje på grunn av uteområdet, men fordi at vi møtte ca. 70 fantastiske personar frå ulike plasser i Brasil (noko som hjelper godt i forhold til soveplass under fotball-VM i Brasil neste år). Desse personane ga inntrykk på oss. Dei var engasjerte og fokuserte, dei var fulle av kunnskap og brukte 3 veker av sommerferien sin for å lære meir om Jesus og vokse som leiarar. I tillegg til mykje undervisning var det også mykje tid til sosialt, bading, sport og kortspel.

Etter leiren for vi direkte til Curitiba for å delta på infield. Dette er ei hald-samling der studentane som er i same kontinent samlast for å få eit avbrekk og for å reflektere litt over opphaldet. Dagane gikk med til undervisning, sosialt og at vi 4 gutta som var der brukte mange, mange timar på å øve inn eit fantastiske balltriks i bassenget. Det var kjekt å sjå folk igjen og å dele opplevingar og tankar. Vi hadde også ein utflykt til ei nydeleg øy kalla Ihla do Mel litt utanfor Curitiba. Høgdepunktet for Afrika-Simon (født i Kenya) var utan tvil då vi oppdaga ein 2 meter lang slange på leirplassen. Mens vi andre sto trygt bak eit gjerdet sprang han som ein tulling rundt etter slangen, som han til slutt fekk tak i med ein pinne. Foto-shoot med slangen fulgte etter.

Etter infield for vi til Rio de Janeiro for tredje(!) gang. Denne gangen for å delta på det verdenskjendte karnevalet med Bolivia-gutta Simon og Per-Oskar. Dette var ei fantastisk oppleving. Vi vart vitne til eit fantastisk folkeliv og det var også veldig kjekt å vere på tur med dei to andre gutta. Ein dag for vi på ein «bloco» (gatefest) som hadde 2 millionar mennesker i samme gata. Ei vill oppleving for å sei det mildt. Vi deltok også på den kjendte «sambódromo» som er sjølve parada med ulike sambaskuler. Vi nøyt også nokre dagar på strendene i Rio.

Etter nokre dagar på i Rio for Simon og Sveinung vidare til Patos de Minas for å besøke nokre vennar frå leiartreningsleiren; Alberto, Victor, Vitor og Vitor. Å gå fra Karneval i Rio med fleire millionar i gatene til ein liten, koseleg by på «landet» i Brasil var ein velsignelse. Her blei vi kjendt med kirka til guttane vi besøkte, åt mykje av den kjendte Minas-maten, spelte squash, bada og åt mykje açai (slags fruktis *fantastisk*).

No har det gått ei stund sia vi har komt tilbake til Santos. Andre helga etter vi kom tilbake var det ABU-leir her i Santos. Leiren var for folk frå innlandet i Brasil som hadde lyst på ei helg på stranda, med mykje sosialt og sport, men med eit godt fokus i tillegg. Lovsangskveld og bibeltimer på stranda, nydeleg ver og mykje kjekke leikar gjorde dette til ein suksess. Vi har den siste tida komt skikkelig i gang med arbeidet vårt også. På det sosialeprosjektet er vi no med på fotballdelen og har også begynt som engelsklærarar.

Vi beklager eit særs kjedeleg innlegg, men deler av alt det som har skjedd måtte fortellast. Eit nytt, meir spennande innlegg i ekte, gammal stil, kjem, mest sannsyneleg, kanskje, om ikkje så lenge.

Nokre bilder frå dei ulike plassane.. 🙂

Opplevinga(e)r!

Den siste månaden har vore «crazy». Vi har hatt masse besøk(:D), reist rundt i Brasil(;-)) vore i 2 nye land(!), vore 2 gongar i Rio(:S(:D)) og opp i dette har det både vore jul og nyttår(:-O). Derfor blir dette eit innlegg om kva som har skjedd dei siste 5 vekene (:-(/:-))

I laupet av uteopphaldet har vi studenter to omfattande oppgåver vi skal skrive. Den første oppgåva skal vere om kulturen i landet ein har utplassering i. Sveinung skreiv om «evangeliske kristne i Brasil sitt syn på karneval» og Simon om «Hvorfor brorparten av proffe fotballspillere i Brasil kommer fra fattige kår». Den siste veka i november gjekk med til intens skriving for å bli ferdig før besøket av Bjørn-Inge og Jostein 2. desember. Etter mange tåre, eit par turar på stranda, mykje is-spising og eit gledesrop når ein trykte på send-knappen, var vi ferdige og klare for besøk.

Dei første dagane etter at besøk kom gjekk med til å vise fram Santos og kva byen har å by på. Vi var på kaffi-museum, båt-tur med bading, på ei nydeleg surfestrand, smakte på ulike nydelegheita (dette er ikkje eit ord) av juice og mat, og også masse kose-prat. Så, 5. desember leigde vi bil og kjørte nord mot øyparadiset Ihlabela. Der var vi ei natt. (Merk den «smoothe» overgangen til bokmål og Simon som skribent) Her var vi på en fantastisk strand store deler av dagen før vi kjørte oppover til Rio de Janeiro. (Ikke en del av planen, men sånt skjer når man ikke finner fram til plassen for å levere bilen før det stenger).

Framme i Rio!! Etter rundt 5 timer med kjøring, der også mye av tiden gikk med på å finne fram var vi endelig framme i storbyen Rio. Der sov vi GRATIS, men trangt hjemme hos en veldig bra brasilianer. Både Sukkertoppen og kristusstatuen ble besøkt før vi også prøvde oss på surfing (ikke lett).

Så gikk turen videre med fly til Foz do Iguazu. Sov på et hostel, absolutt helt alene (lurer fært på hvorfor). Her fikk vi sett og opplevd mye. Syke fossefall (sånn ca verdens største), en svipptur til Paraguay og Argentina og en tur innom verdens største ferdigbygde demning. Etter fire fantastiske dager med stort sett bra vær gikk turen hjem igjen til Santos.

Her hadde familien til Sveinung også kommet og den første dagen gikk med på først og fremst å feire bursdagen til Sveinung, men også å introdusere vertsfamilien med familien. Santos sine attraksjoner ble vist fram, vi gikk på en konsert, spiste mye god mat. Dette foregikk i stort sett elendig vær. Derfor ble stranda ubenyttet, men det bare fram til Sveinungs familie dro videre til Foz do Iguazu (da kom selvfølgelig finværet og strandlivet tilbake igjen).

Så gikk turen enda en gang til Rio de Janeiro. Denne gangen med både jul og nyttårsaften på programmet! Første tiden tilbrakte vi med Sveinungs familie. Da dro vi rundt på turistatraksjonene (igjen), var på flere strender og spiste mye god mat, ikke minst norsk bacalhaou kjøpt i Brasil på selveste julaften.

(Bytte av skribent igjen) Den andre delen av opphaldet var vi saman med 2 GåUtSenteret-team i tillegg til mentoren til det eine teamet pluss dama hans. Vi bodde på eit nydelig området, med eit stort basseng og ei fotballbane for oss sjølv. Mendan dei andre sjekka ut turistområda dei første dagane, som vi allereie hadde sett to gongar, blei vi kjent med brasilianera og fikk terpa mykje på språket. Så kjem høgdepunktet i Rio! 31. desember tok vi turen innover til sentrum i Rio, der åt vi grillmat på kvelden før vi for til den verdenskjendte stranda Copacabana. Ein skyfrihimmel (det har regna dei 4 siste åra), nydeleg måne, 6-7 store cruiseskip, eit fantastisk 17 minutter langt fyrverkerishow, og ikkje mindre en 2,3 millionar(!) folk gjorde dette til ein heilt fantastisk opplevelse!

2,3 millionar.. Det vil seie:

• Omtrentleg halve Noregs befolkning (Kjelde 1) 
• Like mykje som ein enebolig gikk over takst i Ski i mai i fjor (Kjelde 2) 
• Antallet nordmenn som snorkar (Kjelde 3)
• Det norske fiskebåtar leverte i tonn av fisk, reker, skalldyr og skjell i 2011 (Kjelde 4) 
• Det klubbane Shanghai Shenhua og Beijing Guoan vil gi Frank Lampard i NOK i ukelønn. (Kjelde 5)
• Omtrentleg like mykje som Mandal kommune brukte av tippemidla til å lage ein klatrevegg (Kjelde 6) 
• Like mykje som Tone Damil Aaberge brukte i krone på å kjøpe nye kled til Aksel Hennie. (Kjelde 7) 

Dagane etter gikk med til fotballspeling, strandliv og litt turgåiing. 3. januar vokna vi av at eit lynnedslag i treet rett utanfor vindauget. Følelsen av å bli truffet av eit lyn har vi aldri vore nærmare. Og høgre lydnivå på torden har vi heller aldri vore borte i. Kvelden 3. januar tok vi ein LEITO buss tilbake til Santos. Dette inneberer stressless som kan gjerast om til seng. 7 reisetimer, blei til 7 sovetimer og plutseleg var vi framme.

I Santos var vi i 3 dagar før vi reiste til Taubaté (5 timar med buss) for å besøke ein av vore volleyball vennar. Der var vi 4 dagar. Vi pussla pusslespel (1000 brikker), åt masse is, besøkte byen Campos do Jordão (is-kalde 15 grader), besøkte Taubaté si kristusstatue og slappa av.

Vi kom tilbake torsdag 10. januar og dagen etter reiste vi til Sao Paulo. Her skal vi vere i 3 veker på ein nasjonal leiartreningsleir for ABU. Her blir det tett program og vi ser fram til å lære mykje språk og om det å vere leiar. Dette blir også 3 veker uten internett og tv (:-S). Etter leiartreninga reiser vi direkte til Curitiba der vi skal møte dei andre hald-studentane i Sør-Amerika. Etter dette reiser vi kanskje til Rio for å sjå på karnevalet med hald-studentane Simon og Per-Oskar.

På 5 veker har det altså skjedd utruleg mykje. Vi har opplevd mykje og er veldig takknemlege. Vi beklagar djupt for å ha svikta med bloggskriving, men grunnen står altså ovom. Vi har valgt å prioritere å nyte og vere til stades i det vi har opplevd.

Kjeldeliste:

1. Sveinung, venstrehjernehalvdel, 12.01.13, www.hjerneceller.sveinung.no
2. VG Nett, Online, 15.05.12, http://www.vg.no/nyheter/bolig/artikkel.php?artid=10053510
3. Side2, Online, ukjent dato, http://www.side2.no/helse/article2316215.ece
4. Sildelaget, Online, 16.11.12, https://www.sildelaget.no/25780
5. TV2, Online, ukjent dato, http://www.tv2.no/sport/fotball/sjekk-tirsdagens-fotballrykter-vil-tilby-lampard-23-millioner-kroner-i-ukeloenn-3895581.html
6. Lindesnes I-a, Online, 31.12.12, http://www.l-a.no/nyheter/article11528.ece
7. Oppdikta, Høyre hjernehalvdel (kreative/spontane), 12.01.13, www.hjerneceller.sveinung.no

Surfestrand

Rio

Foz

Foz

Rio at night

Matheus og Bjørn-Inge i Rio

Kristusstatua

Foz do Iguaçu

Gutta ved Foz

Bjørn-Inge og Jostein ved Foz do Iguaçu

Sjukdom og ulike konspirasjonsteoriar

Vi meiner egentlig teoriar, men konspirasjonsteoriar høyrest meir mystisk og kult ut så det får gå. Sveinung har fått spysjuka og Simon har fått sår hals. Kva kan ha skjedd? Kva er årsaken? Kven skal få skylda?

Sjukdom nr 1, Sveinung:

Natt til 19. november mellom 4:39 og 5:24 hadde Sveinung ein fin spy-serie på 4 oppkast. Etter oppkasta blei han mykje betre, men har den følgande dagen hatt mangel på matlyst, feber og slappheit. Sveinung sa i frå at han følte seg dårlig allereie i 6-tida på søndag, men oppkasta kom altså ikkje før 10 tima seinere. Kva kan ha skjedd?

Sjukdom nr 2, Simon:

Mandag klokka 13.14 fortalte Simon at han hadde fått sår hals. Klokka 18.06 kjøpte han halsdrops på eit apotek og føler at dette hjelper. Halsdropsa smaker også godt, så sjølv om ein ikkje skal ta oftere en annan kvar time går dei ned på høgkant. Kva kan ha skjedd? Har Simon berre lyst på drops, eller er det ein annan årsak bak det heile?

(Konspirasjons)teoriar:

1. For-mykje-kyssing-på-kort-tid-teorien

I Brasil helser ein med kyssing på kinnet. Ein kysser det meste som røyrer seg som er av hokjønn, og i kirka til Sveinung kan det også hende at du får eit smask av eit hankjønn du kjenner godt. Ein er på grunn av dette lett utsatt for ulike virus og bakteriar, og sjukdommane kan kome frå dette.

2. For-mykje-sol-teorien

Søndag var Simon og Sveinung på ferietur med den 24 år gamle portugisisklæren sin, som meir er ein ven enn ein lærer. Dei for til eit lite øyparadis utanfor Santos som heiter Ihla das Palmas. Her må du ha godkjenning for å innta øya frå ein som er «medlem», og dette fekk dei altså tak i gjennom tanta til læren. Dette var ein nydelig dag, der dei to nordmennene blei mykje utsatt for sol. Sjølv om dei ikkje blei noko særleg solbrent kan også dette vere ein teori, særleg for oppkast.

3. Dårleg-mat-teorien

På Ihla das Palmas åt Simon og Sveinung ein god lunch med mykje forskjellige godsaker, her i blant kyllinghjerte og forskjelligt kjøt. Seinere på kvelden åt dei hamburger med calabresa og kjøt som var påpressa masse kvalmande ost. Problemet med denne teorien er at Sveinung allereie før dette hadde påpeikt at han følte seg dårleg.

Dette bildet passer vel også til denne posten:

Om du har ein annan teori skriv ein kommentar,

Med venleg helsing sjuklingane!

Simon og Sveinung på utstilling – Gratis og eit kyss på kinnet i same slengen.

Brasilanerar er sosiale og Simon og Sveinung er sosiale. Dette fører til at mykje av tida her i Brasil går med på å møte nye folk. Vi møter mange gjennom familiane våre; i kirka, på selskap, i bryllup, på forlovelsesfest, osv.. Og vi møter mange gjennom venner. Og som blonde, skjønne, nordmenn blir vi også fort lagt merke til på bussen, på stranda, på kafeen og på toalettet… «Do you speak English» er ei vanleg frase å høyre rundt om. Då stopper vi og svarer «Não, falo português» med den perfekte uttalen vi no har. Folk blir sjokka, og dette i seg sjølv er ein god samtaleopner.

Når vi gjennom familien eller venner blir introdusert for nye, blir vi introdusert som Esweinong og Simão. Simon sitt namn går greit for dei fleste, mens Sveinung sitt tilnamn Paulo Henrique er flittig i bruk. Sveinung reagerer no også automatisk når folk bruker dette namnet. Til tider føler vi oss litt på utstilling. Vi blir dratt med hit og dit, og får tusenvis av kyss på kinnet.. Men dette er også kjekker no sidan vi klarer å føre samtaler om det meste på portugisisk, og som før liker all kyssinga.

Sidan sist har det skjedd mykje, men vi vil ikkje ramse opp alt som skjedde dag for dag. I staden vil vi nemne nokre hovudhendingar.

For to helge sidan var vi i bursdagsselskapet til Nilva, «mora» til Sveinung her i Brasil. Dette fant stad i huset til foreldra henna eit stykke ut på landet i ein naboby. Her fikk vi veldig god mat; den tradisjonelle retten «Pão de queijo» (småe bolla med ost inni), nydelig «churrasco» (grillmat) og god kake til dessert. Dagens høgdepunkt var uten tvil å spele fotball på vått gras, noko som etter kvart utvikla seg til gjørmefotball. Første kampen var Noreg mot Brasil, noko som så klart førte til ein enkel 3-1 seier for Noreg.

Sist helg var vi på overnattingsbesøk hos nokre venner i nabobyen Cubatão. Vi måtte vente 2 og en halv time på å bli henta (les sist innlegg), men når vi først kom oss avgårde var det veldig kjekt. Dagane gikk med til slakkline-gåing, longboard, filmsjåing, uno-speling og at nordmenn knuste brasilianera i FIFA. Sidan sist har det også vore mykje dårleg vær (=overskya/regn og rundt 20 grader), vi har berre hatt 2-3 fineværsdaga i laupet av dei siste 2 vekene.

Sidan sist innlegg har vi også møtt 6 norske jenter her i Santos. Ei av dei er det tidligere misjonærbarnet Guni(hild) på 20 år som jobber frivillig på eit dagsenter her. Ei sosial jente med eit lurt smil om munnen. Her har vi rett og slett fått oss ei god venninde! Dei 5 andre er jenter som går på GåUtSenteret og har 4 og ein halv måned utveksling hit til Santos. Kjekke jenter dette også!

Den store hobbyen til Sveinung i Brasil er å seie «faktasetningar» om Noreg. Som for eksempel:

• I Noreg har vi ikkje straum, så vi går ut i bilen og tar på air condition for å få i oss varmen.

NB! Vihariskrivandestundlikemangebrasilianskeleserarsomnorske.Deibrukergoogletranslateog
oversettdetviskriv.Derforfølerviatviikkjeharlikestortalefriheitherpåbloggen.
Vierforeksempelreddeforåseieheratdeiharformassesukkerijuicen.

Bilder frå gjørmefotball og Sveinung og Simon som er klare for norsk sjokolade..

Vi er ikkje brasilianarar likavel!

Ein kjapp, liten, bitter update frå Brasil. I kveld skal vi på besøk til nokre venner i nabobyen til Santos, men ho som skal hente oss er i skrivande stund 2 timer og 33 minutt for sein. Her lærer vi Brazilian time the hard way! Tidlegere har vi vore store i kjeften og sagt at vi klarer å rette oss etter alt mogleg av forseintkomming og kyssing (kyssing går forsåvidt fint enda).. Men no føles det tungt å berre sitte her å vente, særleg når jenta som skal hente oss legg ut pyntebilde og trutmunn-bilde på Facebook i mellomtida. Jaja, det er bra ho pynter seg for oss iallefall! No står ho faktisk utanfor å venter, men vi tar oss tid til å ta bilde og poste innlegget likavel. Vi vurdere også å ete opp melkesjokoladen vi skulle gi til dei. Payback på ekte blond-gutt-i-Brasil vis!

 

Svar på tiltale!

Ein søndagskveld for lenge, lenge sidan skreiv ein populære bloggar dette på sin rosablogg: «Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen. Jeg har lyst å si unnskyld til alle dere som leser bloggen min hver dag, og jeg har lyst å takke dere som sendte brev hjem til meg for å få meg til å blogge mer..» Sveinung og Simon kjenner seg igjen i dette. Etter å ha rast ned på lista over nylege blogg-innlegg på Focus-bloggen (http://www.focusathald.blogspot.com.br/) så tenkte dei at dei måtte ta i eit tak.

Sidan sist blogginnlegg har det naturlegvis skjedd ein god del. Helga 12-14 okt. var vi i kalde Sao Paulo (15-20 grader) på ei lagssamling med lagsfolk frå rundt om i Brasil. Her møtte vi mange kjekke folk, var på sightseeing rundt om i byen, åt god mat, var på picnic og sist og kjekkast (dårlig norsk) ballett-framsyning for barn. Søndagen for vi tilbake til Santos med herlige 28-35 grader.

Veka etter begynte vi med språkkurs som vi har mandag, onsdag og fredag. 2 timar kvar gong. Dette sett vi stor pris på sidan vi har nytte for vi lærer. Læreren vår er kjekk og har like dårlig humor som oss. Mandag var vi i surpise party til ei venninde. Sveinung og Simon sjarmerte med smykke, øredobbar, norsk sjokolade og dikt på portugisisk.

Tirsdag sto vi opp klokka 7 for å rekke fotballtrening på stranda klokka 8. Her spelte vi 9 mot 9 (mais o menos) på stranda nærme vatnet sidan der er hardere sand. Dette førte til at dei to nordmennene med silkemyk (mjuk!) babyhud under føttene, fikk fullt av blemmer under beina. Simon gikk i to dagar som ein pensjonist som har mist krykka si, og Sveinung fikk blant fleire ei blodblemme som dekka heile storetåa. No har gutane kjøpt sko til å bruke på stranda, og er klar for ny trening i morga! Dagen etterpå for Simon, Sveinung, Lut og George på Santos vs. Atletico Mineiro. Neymar mot Ronaldinho kunne ikkje slå feil: mål til Santos etter 18 sekund, og 3 mål til i laupet av dei første 25 minutta av kampen. Ville tendensa!

I laupet av veka blei vi introdusert til det sosiale prosjekte vi skal jobbe med. Vi fekk sjå plassen og møtt ungdommane som er med på seil-prosjektet. I laupet av dei første gongane på prosjektet har vi spelt fotball, planlagt ein seilekonkurranse i november (som Simon og Sveinung så klart skal vere med på) og vaska seilbåtane. No på mandag var vi på stranda, bada og spelte fotball (tungt arbeid). Vi har også kome i gang med lagsmøter på to ulike universitet. Dette er både kjekt å utfordrande. Det er vanskeleg å vere på eit møte der du nesten ikkje forstår noko, men det er også kjekt å møte folk og vere tilstede. Vi bruker også å spørje dei som kan litt engelsk om eit lite samandrag i etterkant.

I helga spelte vi volleyball på stranda med tre andre brasilianera. Dessverre var det litt for mykje vind, men kjekt var det likavel. Kvelden gikk med på møte i kirka til Lut og god brasiliansk mat etterpå. På søndagen var vi i selskap til ei på vår alder som familien til Sveinung kjenner. Ho er forøvrig mora til ungen til Neymar.

Så kjem vekas høgdepunkt! Første gongen vi var i kirka til Lut blei vi kjendt med fysioterapauten til Santos, han inviterte oss med på Santos-trening og no på tirsdag så for vi. Etter å ha sett på treninga (noko som var rimelig kjedlig) fikk vi møte spelerane, snakke med dei og få autograf. Vi møtte blant anna Neymar, sønnen til Pelé og Victor Andrade (17 år), ei godt mulig kommande stjerne som på 5 innhopp har putta 3 mål for Santos. Den fine, kvite Santos-drakta blei etterkvar full av svarte signaturar. Noko vi angrer litt på i etterkant, ettersom det hadde holdt med dei tre nemnte over. Ei stor og kjekk oppleving!

Siste update: Forøvrig så treng Sveinung og Simon ikkje lenger å rette seg etter kulturen, no kjem dei for seint kvar gong av natur, og kysser som berre det.

Til slutt vil vi meddele ei morsom oppleving frå tirsdagsnatt:
Simon som overnatte heime hos Sveinung, klarte i laupet av natta å miste pleddet sitt. Dette førte til at Simon i søvne trekte gardina, som heng ved sidan av senga, ned og brukte den i staden. Mest morosamt var det for «foreldra» til Sveinung som kom inn på morgon og vitna dette synet. Dei fikk latterkrampe når dei skulle fortelle det dagen etter.

Og som rosabloggaren også sa: «Nå lover jeg dere at jeg skal skjerpe meg. Jeg skal slutte å bry meg om skulearbeid, slutte å trene, slutte å spise mat.. Jeg skal gjør alt jeg makter for å tilfredsstille alle dere fantastiske, trofaste lesere!»

Until next time,
xoxo,
Sveinung & Simon!

This slideshow requires JavaScript.

Que legal! (Steine kult)

Vi er glade for å stadfeste Santos som vår nye heimstad! Vi har vore her i 6 dagar no, og har blitt særs positivt overraska. Mange kjekke folk, fin kultur, varmt vær, fin strand.. Ja, alt er bra her. Vi bor i kvar sin vertsfamilie omtrent 20 minutt gange frå kvarandre. Familiane er veldig koslige, og vi har blitt kjendt med ikkje berre familien, men nesten heile slekta. Folk her er veldig nære og imøtekomande av natur, så vi har blitt veldig godt tatt i mot.

Som skreve over har vi allereie opplevd mykje forskjellig! Vi har blitt kjendt med mange (type veldig mange) forskjellige brasilianera, sett Santos-kamp med magisk stemning, hatt tour rundt om i byen, spelt fotball mot bad boys på stranda (3-1 til Norge!), bada i eit hav som er «muito quente» vør på ABU-møte, og i fleire ulike kyrkjer.

I staden for å ramse opp alt vi har gjort, vil vi heller seie litt om kva vi synst er interessant og spennande i dette nye landet.

1) Språk har plutseleg blitt gøy å lære! Men portugisisk er dessverre eit veldig vansklig språk. Det er som spansk berre at alt er vridd og gjort verre. Vi har for det meste lært kvardagsord til no, for vi har ikkje begynt på undervisninga enda. Dei mest brukte orda til no er: legal – kult, masa – kult, falou – mannemåten å sei «vi ser» på, calor – varmt.

2) Brasilianera er openhjertige og varme! Vi har blitt tatt veldig godt mot her i Brasil. Familiane er veldig omtenksame og venner er veldig imøtekommande. Dei tar oss med på mange forskjellige ting og vil at vi skal ha det bra heile tida.

3) I brasil så hilser ein til jenter/damer med kyss på kinnet og til gutar slik vi gjer i Noreg. Ein skal alltid hilse («kysse hallo» som vi kallar det) på alle når ein kjem inn i eit rom, eller møte nokken bekjendte av andre ute. Og ein skal alltid «kysse hadet» når ein går. Som nordmenn som er vant til ein veldig distansert kultur, er det eigentleg noko rart og kleint. Men, vi likar det! :*

4) Brazilian time: Dette er kanskje det som er mest uvant for oss nordmenn. Når eit klokkeslett blir satt for eit møte eller en avtale skal ein for all del ikkje holde dette. Det er nærmast frekt å kome på tida. Ein skal helst komme ein halv time eller meir etter tida ein først satt. Dette har Simon og Sveini meistra utmerket godt. Dei har neste aldri komt på tida! Men, det skal seiast at dette ofte er fordi at dei som skal ta oss med ein plass kjem for seint til oss. Så vi er allereie seint ute når vi begynner å gå. Eller det vil sei perfekt i forhald til Brazilian time.

Vi har no fått vite meir om kva vi skal gjere framover! I hovudsak skal vi vere med på ABU-møter på universitet og jobbe med eit sosial prosjekt kalla Apas. Apas er eit prosjekt der unge kan kome å spele fotball, lære om ulike ting og ha det gøy. Vi skal faktisk vere seilinstruktørar! Først skal vi få opplæring i korleis vi skal seile og så ska vi lære det til søte små. Que legal! Dette skal vi gjer 3-4 gongar i veka. På mandag begyn vi med språkkurs og skal ha dette ca. 6 tima i veka i 2 mnd.

TIl slutt, eit par bilete!

Bilete 1: Magisk stemning på Santoskamp. Neymar spelte dessverre ikkje, men Diego Forlan spelte for motstandarlaget! Vi skal garantert på fleire kampar. Billettane var også på billige 30 kroner for student!

Bilete 2: Fin utsikt over Santos frå eit lite fjell ved sidan av byen.

Då vi heller ikkje i dag orkar å rette skriveleifar, takkar vi for at du klarte å slite deg igjennom heile teksta!
Tchau!

Vel framme!

4. okt 9:00 lokaltid Sao Paulo, Brasil

Ein liten update frå Brasil. 

Då er Simon og Sveinung vel framme i Brasil! Akkurat no sit vi i huset til kontaktpersonen vår Patrick i Sao Paulo. Vi har spist mat og no skal oss ta igjen litt søvn. Kanskje får vi møte Steve og Eva (to hald-studentar) til lunsj seinare i dag! I kveld reiser vi vidare til vertsfamilane våre i Santos. Turen frå Brattvåg/Spydeberg til Sao Paulo tok omtrent 24 timar. Frå Heathrow til Sao Paulo fløy (uenigheter om skrivemåte..) vi med eit Boeing 747. Det vil seie eit stort fly med blant anna to etasjar og 10 stk på kvar rad. 3 på kvar side og 4 i midten (sjå illustrasjon). Vi satt midt i flyet med kvar vår brasilianer ved vår side. Han som satt til venstre for Sveinung var fra Santos, så han gav oss nokre gode tips på ting vi kunne gjere der. 

 

Illustrasjon seter:

x-x-x      Random brasilianer nr.1 – Sveinung – Simon – Random brasilianer nr. 2     x-x-x 

  

Når vi kom på flyplassen gikk alt smertefritt. Vi fikk visum uten problem og bagasjen etter litt ventetid. Vi møtte Patrick og tok ein taxi heim til han. Turen tok omtrent 40 minutter og vi fikk eit inntrykk av kor stor Sao Paulo faktisk er (11 millionar, 5. størst i verda). Trafikken var heilt crazy, men vi overlevde. 

Bilete nr. 1: Det første bilete tatt i Brasil. Stor glede her! 

Bilete nr. 2: Kontaktpersonen vår Patrick og kona hans (vi har funne ut at begge lider av gløymer-alle-namn-syndromet).

 

 

 

 

 

 Bilete nr. 3: Frukost hos Patrick! 

 

No skal vi sove litt. Sidan vi er trøytte og slitne orkar vi ikkje å sjå over etter skriveleifar. Vi beklager dette sterkt! 

 

– Simon e Paulo Henrique

Gutta på tur!

3. okt 21.00 (lokal tid) Heathrow, London

I skrivende stund sitt Simon og Sveinung på Heathrow i London og drikk kvar sin ferskpressa appelsinjuice. Vi har forlatt Noreg (les: Norge that is) og er klare for ny opplevingar i Brasil! På Gardermoen møttast vi og åt pizza med foreldra til Simon. Flyturen til London gikk fint sett bort i frå at vi satt på siste rad med elendig beinplass og ingen moglegheit til å legge bak seta. Dette førte til at jenta som satt ved sidan av oss satt seg ei rad fram på eit ledig sete. Der fann ho seg tydelegvis mannen «from up above». Praten satt laust, telefonnummer blei veksla og romantisk nok gav dei kvarandre ein klem før dei skilde lag på terminalen. Simon og Sveinung satt med store auge og vitna dette. Simon og Sveinung fekk god selvtillit (les: Simon protesterer mot nynorsk) etter å ha løyst eit «easy» mattestykke og ein OK+ vanskeleg Sudoku. I og med at dette tok så lang tid, gikk flyturen rimeleg fort.

Det neste døgne kjem til å sette fleire ting på plass. Vi får plass å bu, sett korleis det ser ut i Santos, kjendt på varmen og hilst på nye folk. Vi gleder oss veldig og har store forventingar! Vi håper at uteopphaldet i Brasil kjem til å gi oss mykje. Sjølv om vi kanskje ikkje klarer å forandre verda, håper vi iallefall å bli forandre sjølv. At vi veks personleg og får nye perspektiv. Vi håper også at vi kan bety noko for enkelte personar i Santos. Det å lære seg eit nytt språk ser vi på som veldig spennande. Ho som var i Brasil i fjor sa at du kan gjer deg godt forstått etter 2 mnd. Dette trur vi ikkje på. Men vi skal legge inn ein god innsats og snakke flytande når oss kjem heim att (ikkje les: kanskje). Det blir også veldig spennande å komme i gang med det arbeidet vi skal gjere. Dette veit vi ikkje så mykje om enda, så det kjem vi meir tilbake til seinare.

For you English readers: We have a terrible time at Heathrow, London. We don’t look forward to Brazil at all. And learning Portugues will be very easy. If you don’t believe us, and please don’t, translate the part written in Norwegian here: www.translate.google.com

We will try to write some posts in English too in the future.

Bilete nr. 1: Ferskpressa appelsinjuice på Heathrow

Bilete nr. 2: Simon og Sveinung ser mot nye tider. 

Best regards,

Med beste helsing,

Simon & Sveinung (Paulo Henrique)